Å ha pusekatter som hobby er en livsstil, som gir masse glede, men også sorger, når noe trist skjer. Det kan være at en fødsel ikke går som den skal, slik at en ikke klarer å få liv i den nyfødte kattungen. Eller en av de voksne kattene blir syk og kanskje ikke lenger skal få leve. En avgjørelse som gjør vondt og er kjempevanskelig å ta.
Denne hobbyen gir også et sosialt samvær med andre kattevenner, og en del reising i forbindelse med utstillinger i mange land. Man er medlem av en av Norges katteklubber, noe som medfører at man deltar på medlemsmøter, der det ofte holdes interessante foredrag og der man kan utveksle erfaringer og lære av hverandre.
Selv har jeg fem katter i mitt katteri, den eldste er faktisk 17 år, en anselig alder for en perserfrøken. Hun er langhåret og det vi kaller "skilpadde-farget", dvs at hun er trefarget. To andre langhårede persere, nemlig mor og sønn, Moonie og Balthazar, der mor er kremfarget og sønnen er rød. De to siste pusene er korthårs-persere, såkalte Exotic, også mor, som er blå samt datter som er skilpaddefarget. Exotic konkurrerer på lik linje med langhårspersere på utstilling og er noen herlige små bamser.
